Avbrutt padling: ca. 1200km bak oss, ca. 350km som var igjen, høstværet vant

Nå avbrøt vi altså padlinga og skal snart i gang med andre etappen. Mye som har skjedd siden vi skrev sist.
Det som har fulgt oss er motvind og værfastdager. Fra Sila i Sjona padlet vi videre den 26. om ettermiddagen etter at vinden hadde løyet nok. Blikkstille vann og flotte kveldsfarger før mørket la seg over landet og vi kom oss til Nesna og rundt pynten fra Lillesjona inn mot Ranafjorden. Her begynnte det å blåse igjen: den meldte stormen kom ca. 1 time for tidlig. Vi turte ikke å krysse fjorden i mørket og så mye vind og lette forgjevens etter en egnet teltplass som var flat og i le for stormen som skulle blåse med opp til 22 m/s - som den også gjorde store deler natten og lørdagen. Etter at vi hadde skremt noen jenter som hadde 13års-bursdagsfest når vi ringte på så sent om kvelden fikk vi sove i dukkehuset hos nettopp denne familien. Tusen takk til Sten Rune, Marit, Martin og Maria for et tørrt sted å være og sove, kjempegod mat (fantastisk fiskesuppe!!), lån av internett og trivelig selskap. Brukte værfastdagen på lørdag for å stelle hjemmesida, se på stillingsannonser, skrive mail og slappe av.
Søndagen kunne vi endelig dra videre. Fikk en skikkelig lunsj med egg og bacon før vi dro og ga oss i kast med krysningen av Ranafjorden. Det blåste fortsatt en del og de siste hundre meterne før vi kom inn i bukta på andre sida var litt mer krevende enn vi egentlig har lyst å padle i. Men alt gikk jo bra, noen på fergen fikk tatt bilder av oss og vi kunne endelig bruke tida til noe produktivt igjen: trilling.

Søndagen kom vi oss fra Vågen til Melkaremma - midt på fjellet. Mandagen trillet vi videre til Leira: først den ene kajakken og så den andre. Klarte å miste en del fra kajakktralla og siden vi ikke la merke til det ble siste trillingsturen unødvendig tung. Menmen, kom oss til vannet og inn i kajakken til slutt. Klokka tre var vi i gang med det vi egentlig ville ha gjort hele tiden, padling. Vi hadde gode forhold og padlet 22km denne dagen etter 12km gåing. Fornøyd fant vi teltplass med utsikt rett mot de Syv Søstrene ved Vestvågen. Natta ble kald med frost og det var godt å sove i koblete soveposer for å holde varmen. Gleder oss til å få skiftet ut sommerposene med vinterposene i Trondheim. Når vi stakk hodene ut av teltet dagen etter så vi snøkledde fjelltopper - utrolig flott.


Tirsdagen hadde vi også en grei dag med gode forhold, men Eike begynnte å være litt småsyk, så hastigheten og distansen nådde ikke noen nye rekorder. Fikk litt motstrøm og siste 2 km skikkelig motvind i Vevelstadsundet og slo leir etter ca 35km. Nå var vi i gang igjen - trodde vi.
Neste morgen hilste oss med lett nord-østlig vind, solskinn og forhåpninger om en ny god dagsetappe. Men så lett skulle ikke høsten gjøre det for oss! Øyeblikket vi satt oss i kajakkene kom stiv kulig i kast rett imot oss fra nord over fjellene og vi kjempet hard for å krysse sundet. Dette kunne vi ikke padle i. Fikk komme inn hos et ungt par med barn litt utenfor Vevelstad og fikk skyss til nærmeste matbutikk pluss en liten tur rundt hjørnet for å se på vindforholdene der. Forholdene var bedre der, men vi hadde blitt usikre: vi hadde opplevd at vinden kunne snu for fort og plutselig blåse opp.
Spørsmålet nå var hva vi skulle gjøre videre. Vi var allerede godt etter skemaet og istedet for 8 dager fra Bodø til Brønnøysund som vi hadde bereget under greie forhold, hadde vi brukt 14 - med en dagsetappe igjen og ingen sjanse til å klare det denne dagen. Høsten hadde kommet for alvor og humøret hadde ikke akkurat nådd nye høyder med så mye værfast og slitsom padling i motvind. Vi fikk hjelp med transporten av kajakkene og oss selv fra Tommy og Krister som var så utrolig snille å organisere en henger og kjøre oss til campingen i Brønnøysund. Til og med ble vi henta derfra dagen etter og kjørt med alt stæsjet vårt til kaia til Hurtigruten som vi skulle ta til Trondheim - sponsa av foreldrene til Ramsus. Tusen tusen takk til sjåfjørene våre og transportorganisatørene!


Avgjørelsen om å gi oss var ikke lett å ta. Når man legger ut på en slikt tur har man jo ambisjoner om å klare det. I tillegg blir det bygd opp forventninger rundt en fra sponsorer, venner og familiene som støtter. Men nå risikerte vi å komme for sent i gang med gåetappen også og dermed risikerte vi å ikke klare den heller. Det er ingen vits i å kjempe seg videre noen få km om gangen bare for å ligge værfast igjen med slitne kropper og stressa av tidspresset. I hvert fall kan vi ikke klandre oss for å ikke har prøvd.
Det er flere grunner for hvorfor vi ikke nådde Trondheim med kajakkene. Hver for seg ville ikke uhellene vært noe problem, men sammen tok de for mye tid.

Tross alt er vi glad over denne delen av turen. Vi hadde mange utrolig fine opplevelser i ubeskrivelig flott natur og har lært en hel del om padling, langturer, hverandre og oss selv. Neste gang kan vi ungå en del av de feilene vi gjorde nå. Ikke minst har vi blitt et bedre team og vet hvordan vi kan takle dårlige øyeblikk og hvordan vi kan få det beste ut av hverandre. Det er nok det viktigste ved turen!

Nå skal vi videre til neste etappen gjennom fjellheimen! Først må vi selfølgelig bruke litt tid i Trondheim for å organisere, pakke om, vaske og ordne. Den delen av padleturen som mangler tar vi senere - enten med ski til våren eller neste sommer under bedre forhold.